Color Fantasy 20 år

Skrevet av: Vibeke Scheel Aubert

– Jeg var i Marbella og drev min egen restaurant. Så fikk jeg en telefon om noe som het Color Fantasy. Det var i august 2004. Jeg trodde det var en talefeil for Festival. Jeg hadde vært i Spania i noen år, og hadde ikke fulgt med.

Ramona hadde ingen planer om å endre karriere, hun hadde funnet drømmen sin i Spania. Det var et headhunterbyrå som hadde fått høre om henne og tok kontakt. De ville ha henne på intervju i Oslo.

– Jeg tenkte ja, ja, da får jeg en gratis flytur hjem og får besøkt moren min.

Det ble flere runder med intervjuer og tester, før de tok kontakt en tredje gang. Nå ville Color Line snakke med henne.

– Da hadde jeg begynt å få lyst til dette her, jeg synes det hørtes veldig gøy ut.

– Jeg husker at det var full lockout i flytrafikken i Norge, fordi kontrollstasjonen på Røyken skulle flyttes til Stavanger. Min søster hadde sin første dag som flygeleder på Røyken, så jeg fikk innsideinformasjon. Hun sa «Ikke sett deg på flyet til Norge, prøv å fly via Sverige», fordi hun visste at jeg veldig gjerne ville på dette intervjuet.

– Jeg stod der på flyplassen i Malaga og spurte «Går flyet?». De sa «Ja, men destinasjonen er ukjent». Jeg tenkte at denne sjansen får jeg kun én gang i livet og satte meg på flyet. Jeg havnet i Bergen kvelden før, tok bussen over fjellet og fikk én times søvn før jeg møtte Color Line neste morgen. Det gikk veien, og jeg fikk jobben som Cruisemanager. Jeg mønstret på to måneder senere.

– Jeg reiste rett fra Spania til verftet i Finland i november. Det var snø, is og veldig kaldt og jeg kom i gullsandaler, og hadde ikke peiling. Bare det å bli kjent om bord var en utfordring. Det var arbeid over alt, mye var dekket til, det var lifter og hundrevis av arbeidere om bord fra verftet.

Ramona husker særlig en spesiell opplevelse fra den tiden.

–Andre eller tredje dagen jeg var om bord skulle det være en «Black out». Da skulle de ta all strømmen og mørklegge hele skipet. Det ble bestilt busser, og mannskapet ble kjørt til Turku og spiste middag på en restaurant.

– Jeg kjente ingen på den tiden og bestemte meg for å bli med noen matroser som skulle ta en tidlig taxi tilbake. Men de gikk inn via bildekk, der hadde jeg aldri vært. Vi sa «ha det» nede på bildekk, og jeg gikk inn et stilas som fungerte som trappehus, kom inn på dekk 7 og skulle finne lugaren min. Jeg fant den ikke, det var mørkt og kun nødbelysning i gangene.

– Det var så nifst, og jeg følte at jeg var alene på hele Color Fantasy. Jeg endte opp på soldekk hvor det var is og snø. Da begynte jeg å grine og ringte moren min, etter 50 minutter fant jeg endelig lugaren.

Et annet øyeblikk som gjorde inntrykk var da de kom seilende inn Oslofjorden med Color Fantasy for første gang.

– Vi møtte Prinsesse Ragnhild, hun seilte ut for å gi plass til oss. De som hadde jobbet på det skipet i mange år, stod på soldekk og gråt. Jeg gråt litt jeg også da, selv om jeg aldri hadde vært på Prinsesse Ragnhild.

– Det var litt synd, for det var tett tåke, og vi så veldig lite til Prinsesse Ragnhild. Det var akkurat som det var et spøkelsesskip, hun kom ganske nære med baugen. Hun hadde en veldig elegant baug. Det var litt fælt å jage henne bort, da vi kom med digre Color Fantasy. Det var trist, men veldig hyggelig også da, vi var stolte av vårt nye, flotte skip.

Det var dåp den 10. desember, og 11. desember seilte de til Kiel.

Ramona hadde også ansvaret for omvisninger mens skipet lå til kai i Oslo.

– Jeg gikk både to og tre omvisninger per dag. Den gangen var vi to, jeg hadde en assistent, fordi vi hadde så mye. Nyheten om dette store, flotte cruiseskipet trakk mange mennesker som ville se.

– Spesielt de eldre tok vi godt vare på, de gruet seg til å reise med en så stor båt. Særlig de som hadde reist med Ragnhild og Harald i mange år, de grudde seg. For Ragnhild forsvant jo. Harald gikk jo motsatt av oss, til Color Magic kom to og et halvt år senere.

Det fleste som opplevde Color Fantasy for første gang ble veldig overrasket over hvor flott det var, men for enkelte ble overgangen til et nytt skip litt stor.

– Nei, gjestene var jo kjempeimponerte! At et så flott cruiseskip skulle gå i rute fra Oslo til Kiel.

–  Color Line har utrolig mange stamgjester. Og noen syntes jo dette var veldig spennende, mens noen var skeptiske. «Nei, kronprins Harald var mye bedre», «Nei, Ragnhild var mye bedre», «Det var ikke sånn før».

De fant ikke frem på det store skipet.

– Hvor er det blitt av de isbitmaskinene i korridorene? Det var mye nytt, spesielt for dem som var litt engstelige. Men det ble fort stamgjester på Color Fantasy også.

Det ble også tidlig klart at folk ønsket seg luksus.

– Suitene gikk først, og spa-avdelingen ble veldig populær. Veldig mange ville spise i Gourmeten, folk ville ha luksus. Så da Color Magic skulle planlegges, ble det gjort endringer. Color Fantasy har fire behandlingsrom i spa-avdelingen, mens Color Magic har syv. Det er også mange flere suiter på Color Magic.

Hun var avdelingsleder og hadde et stort ansvar.

– Jeg hadde jo først og fremst ansvar for de eksterne artistene, det var mye opplæring på sikkerhetssiden. De eksterne hadde ikke hørt om helseattester og sikkerhetsfamiliarisering. Vi laget kjøreplaner og spilleplaner for alt vi skulle gjøre. Det var mange seremonier og arrangementer.

Det var tøffe tak, hun hadde aldri jobbet på et skip før. Selv for avdelingslederne som kom fra Prinsesse Ragnhild og Kronprins Harald ble det en stor overgang, ingen var vant til skip av denne størrelsen. Det var mange nye rutiner som skulle på plass, og det var mange barnesykdommer.

– Ting var jo ikke klart. Himmel, for en tøff oppstart. De første friperiodene kunne jeg ikke ha sko på bena fordi jeg hadde blemmer og åpne sår. Så det var tøffe tak, men veldig gøy og vi lærte mye.

NyttårsCruiset var et av de første store arrangementene om bord.

– Det var en stor greie, det var nytt for oss alle.  Også for dem som hadde vært ledere i Color Line i mange år. De var ikke vant til et arrangement i den størrelsesorden.

Denne kvelden fikk mannskapet virkelig kjenne på kroppen hvordan det var når ting ikke fungerte. Det var bare å jobbe sammen og finne løsninger.

– Nyttårsaften, jeg tror det var klokken elleve, da sluttet alle lugarlåsene på passasjerlugarene å virke. Alle dørene gikk i lås, det var ikke en eneste passasjer som kom inn på lugaren sin. Alle vaktene måtte få seg en nøkkel og hjelpe dem inn på lugaren. Hele låssystemet brøt sammen.

– Jeg hadde en vertinnefunksjon på brua, og ble stående innelåst i korridoren på dekk 12, jeg husker ikke hvor lenge.

– Det var mye barnesykdommer, veldig mange barnesykdommer. Jeg noterte raskt at heishenvisningene på boardingkortene ikke stemte overens med lugarnumrene.

– Det var noen utfordringer, men det var veldig gøy. Vi var en veldig motivert gjeng og var jo veldig stolte.

– Skipsledelsen skulle alltid gå i hvite uniformer etter klokken 18.00, og Cruisemanager skulle gå i gallakjole. Jeg og underholdingsverten stod alltid foran Show Lounge og ønsket velkommen til show.

– Hver seiling fra Oslo var det Kapteinens presentasjon klokken 19.00. Da gikk Cruisemanager på scenen, det var fanfare og vår egen Color Fantasy hymne ble spilt, og de fire hvitkledde i skipsledelsen kom gående ned trappen og opp på scenen. Jeg presenterte og fortalte litt om hver av dem.

– Kapteinens presentasjon er det mange som savner. Ja, hele den greia, for det var veldig cruise, da.

To og et halvt år etter at Color Fantasy kom reiste Ramona til Finland igjen, denne gangen for å mønstre om bord på Color Magic.

– Denne gangen kunne vi det. Da var det sol og sommer da vi var der, og alle visste hva de skulle gjøre. Da nøt vi godt av alt vi hadde lært på Color Fantasy.

Nå er hun tilbake på Color Fantasy, og jobber som gjestekoordinator. Du skal ikke se bort fra at du møter denne herlige, og fremdeles like elegante damen, neste gang du er om bord. Hun gir fremdeles alt for at gjestene skal ha det bra.